Storviltjakt i "Storlaksens rike"
 

 Av Lars og Terje

Ventetid og spenning
 

Det er alltid spenning forbundet med fiske i Altaelva. Det er et lite nåløye man må igjennom før den egentlige planleggingen kan begynne. Denne gangen var vi tre stykker som avalte å kjøpe lodd til den beryktede trekningen. Terje og vår fiskekompis Fredrik Johansen og undertegnede var allerede i modus når vi hadde kjøpt lodd i Januar !!For oss "Søringer" er det stort bare det å kunne rigge utstyret ved en så sangnomsust elv som Altaelva.... Så når trekningen endelig var overstått i starten av Mars og vi hadde prikket et av våre navn inn på listen var jubelen stor. Vi hadde tre- dagers kort i Raipas i starten av August. I tilegg fikk vi nok en god beskjed. En av våre lokale kontakter hadde trukket ut et- døgs kort i Granfossen / brattstrømmen 30 Juli. Hva kan vi annet være enn strålende fornøyd... Planlegningsfasen er igang. Hva skal med av utstyr, hvor skal vi fiske, hvor lenge skal vi være borte, fly eller bil ??? Det er en herlig fase av fisket det å kunne planlegge turer, spesielt når reisemålet gir deg det ekstra lille "kikket" med tanker om tidligere bravader ved denne elven.
Exel arket er på plass få dager senere med detaljerte pakklister og ansvarsområder. Terje overlater jeg meg til når det kommer til planlegning.Jeg vet da med 100% sikkerhet at ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.
Planen er klar, flyet tar oss til Alta den 28.07.08. Det er bare å vente i spenning....
Sesongen er igang den første Juni. Rapportene fra Nord lover bra. Det er mye fisk på gang i elva! "Herre min skaper" den taes laks ut av ville "Hæ....." her oppe hører vi fra Alta. Vår lokale sjarmør Harald Ingebretsen kan fortelle at fisket i elva har vært utolig til nå. I tilegg er den fisken som fisket STOR..... Det er ikke godt for en laksefisker og gå hjemme å tråkke når man hører slik, dette på tross av at man allerede har noen Junilakser på samvittigheten. Nei det er bare å vente tålmodig. Vår tur kommer og den nærmer seg med stormskritt.

Avreise dagen er her

Endelig er alt pakket og reisen er igang. Vi sitter kameratslig plassert i en Nissan Primastar på vei til Gardermoen. Det at det egentlig ikke er plass til tre voksne herrer i forsetet er ikke tema. Vi er på vei til alle laksefiskeres drøm Altaelva. Som Mikael Frødin uttaler det så fint.. "man kjenner det allerede når man lander på flygplatsen i Alta" at noe stort er på gang. Vi er klare, det skal være sikkert.
Da er vi igang. Terje skal hente leiebilen hos Hertz i Alta. Det er ingen tid å miste for vi skal jo selvfølgelig "etter planen" rekke endel før selve fisket starter i Altaelva om to dager. Planen er at vi skal reise en bit nordover til Repparfjordelva eller Stabburselva. En liten stopp hos G- sport i Alta forandrer imidlertid alle planer. Ørene våre blir store og øynene våte da vi hører at det har vært drømmefiske i Eibyelva (sideelv til Alta) de siste dagene. Vi er ikke vonde å be...... Herolf (jobber i sporten,og ivrig laksefisker), takk for sist prøver jeg.... Jo han kjenner meg igjen fra i fjor da jeg kjøpte ei ny G Loomis stang av ham etter å ha knekt min egen. Hva sa du om Eibyelva. Herolf forteller engasjert at det hadde vært tatt bra med fisk i Eiby de senere dagene. Vi tenker ikke lenger. Det blir korte spørsmål om fiskeplasser, fluevalg etc så bærer det av sted i retning Eibyelva og med base i Garajokkhølen. Kun avbrutt av en rask bunkring på senteret i Alta.
                                                                                                                                                                              

Vi er klare for å fiske !!

Vi er fremme, Eibyelva ser innbydende ut med sin Ginklare farge. Garajokkhølen er en av de dypeste hølene og som går ut i et flott brekk. Trua er alltid der så etter rigging av "basecamp" går det ikke lenge før vi er igang med å rigge stenger. Herlig, vi er liksom igang nå med det som virkelig betyr noe.
Hvor skal vi starte å fiske. Siden jeg lider av et handikap på denne turen (brukket to tær, dagen før avreise !) får jeg æren av å begynne i Garajokkhølen. Fredrik og Terje bestemmer seg for å gå en tur nedover elva for å prøve lykken der.
For å gjøre en lang fiskehistorie kortere kan jeg si at vi kom dårlig ut av det. Terje lurte en grills og det var beholdningen. 

Nå går ferden til "Des ultimatos" 

 
Her er Nedre Stengelsen med Brattstrømmen og Granstrømmen.

Eibyelva ble en liten nedtur, men det er nå glemt. Vi er på vei for å møte Harald i Alta. Fredrik og Harald skal ta båt opp til Stengelsen og vi skal ta med utstyr og pargas dit. Fredrik forteller når han kommer i land ved Stengelsen noe stresset at han så det hang laks flere steder i tilegg til at det ble bært opp av båtene flere stooorre lakser. Det er lurt å si til Terje og Lars..... Nei harr ù sett maken til pakking, det var det rekordfart på. 1 time senere satt vi på plass i brattstrømmen ferdig rigget med lavo, bål, fiskeutstyr etc. Nå kan herligheten begynne i Altaelva.
Offisiell trekning er på sin plass når man skal starte i ei ny elv. Det er nye muligheter for alle, men først.. Hvem skal starte ? Terje finner noen strå og det er lengden på disse som skal avgjøre vår skjebne. Alt henger liksom ikke i en tynn tråd, men i et lite strå ??!!
Det er jeg som velger først.. Tja ser bra ut. Når alle har trukket kan jeg slippe jubelen løs. Jeg skal starte fisket. Puls, adrenalin ja alle ting i kroppen endrer seg. Det er plutslig blitt alvor ut av det. Ned i flueboksen og vurdere fluevalget på ny. Nei nå er det herlig å være laksefisker.
Om man vinner trekninga så er flaksen brukt opp ? Det kunne nesten virke sånn for her ble det mange rare ting som skjedde, men først....
Etter jeg har tatt min første økt er det Fredrik sin tur. Han og Terje velger og gå helt øverst på valdet og prøve seg. Etter en stund er det Terje som har fast fisk. Stanga gjør en fin bue og det er endelig laksekjøring. Grills på ca 2,5 kg.
Det går ikke lang tid etter så ser vi det er uvante bevegelser hos Fredrik, men alt for ivrig og det blir en kortvarig glede avsluttet med en ikke så ukjent Fa...
Så er det min tur, jeg så at det var bevegelser i vannet noe lengere ned så jeg gikk et rask drag. Der er det oppstramming av snøret. Det nydligste "take" du kan tenke deg. Snøret bare stopper der ute og det blir til slutt en bue av fluesnøre som nå er klar for å heises ut av vannet. Nei noe så deilig. Dette er større fisk det er helt klart.Stanga gjør hissige bevegelser med god bue helt ned i korken. Jeg kjører fisken helt inn til meg og storkoser meg i det fisken en gang til vil ut i elva. Plutselig brytes herligheten og jeg sveiver det hele inn. Hva skjedde her ?? Jo fortomsbrudd. Er det mulig !!
Jeg har fått blod på tann og jeg skjønner hvor han står. Jeg bytter fortom og flue og vader ut igjen. Første kastet, jada nok et take men denne gangen brått og brutalt.
Etter en liten stund håver Harald en sjøørett på 3,5 kg. Skuldrene litt ned......
Nå har vi fisket jevnt og trutt fra land og vi velger og ta en rotur med båten. Fredrik og Harald reiser opp øverst på valdet igjen. De forsøker seg på en sværing som har vist seg flere ganger på en vanskelig fiskbar plass. Det går ikke lenge før det røsker i flua til Fredrik, men refleksene er enda ikke på plass og han vil ha flua for seg selv uten innblanding fra en sur laksekjeft.
Nå er det kaffe, sier Harald bestemt. Altaværinger har i motsetning til oss en rolig og bedagelig måte å være på. Man skal ikke stresse og uroe plassene ved elva, man skal ta det med ro og da får man fisk.
Terje og Lars prøver nå båten en tur. Terje med sin godt merriterte Sunray Shadow gjør seg klar. Vi prøver og ro oss ned til den nedre delen av valdet. Og der er det fisk, og den var ikke liten sier jeg (15-20kg). Terje med sin konsentrerte stemme.... Ro litt opp igjen, denne må vi prøve oss på en gang til. Det er ikke å lyve og si at Terje nå er på hugget, det var laksen også, men desverre ikke den vi trodde. Videre på roturen ble det Grills og sjøørret.

Status etter første døgn: 4 Grills og 2 sjøørret.

Raipas neste

Området i Raipas som vi konsentrerer oss mest om. Fra brekket ut av Phatakorva (Nikkinakken) og ned til Badomella.

De neste tre døgn skal vi fiske i Raipas. Her er vi litt kjent etter å ha fisket her de to siste årene. Vi bestemmer oss etterhvert for å slå leir ved gammelplassen som er noe ovenfor Tippen. Da kan vi fiske i området elvestrand - baddomella på en lettvinn måte. Vi gjør leir, handler og rigger oss til.
Vi er klare for å prøve lykken ved Elilaholmen så første stopp bli der. Vi finner ved til kaffebålet og lager oss en tår med nogo attåt...
Fisket kan begynne, klokken har blitt 18.00 den 1 August. Fredrik starter, men etter 30 minutters tilmålt tid har det ikke skjedd noe. Neste mann er undertegnede, men ikke et lite rist i flua. Da er det bare og vente og rigge om med ny flue til neste økt.
Terje har sittet og bivånet det hele og spør "roddaren" om han kan ro ham en runde på strekket. "Roddaren" som er undertegnede tar velvillig unge Hr Claussen en tur nedstrøms Elillaholmen. Vi nærmer oss slutten på draget og der er den jaggu meg. Bukten forsvinner av og Terje løfter forsiktig stanga, Yes der er laksen.
Det blir en intens kamp som faktisk varer 20 - 30 minutter før Lars kan taile en laks på 7 kg. Herlig, da er vi igang igjen og troen vokser nok en gang.....
Terje velger nå å falle til ro, med vel viten om at han har gjort det bra. To laks og sytten kilo er vel greit på et døgn. Sjøørretene som vi fikk på feilkast og baksleng har vi ikke telt, men her kunne man bestille pålegg til brødskiva. 

Det skal gå lenge før vi kjenner noe igjen. Terje og Lars er ute og ror igjen da de ser store lakser vise seg i ei lita vik / bakevje bak Gressholmen ovenfor Tippen. Det er store lakser og det er tydlig at noe merkelig skjer i vannet under oss. Vi forstår fiskens uro da vi ser ei nise ut av ville helve.... vise seg utenfor "Tippen". Det var en laks av dimensjoner, så hvorfor det er uro er ikke rart. Vi forsøker og kaste på den, men ingenting skjer. Vi tar båten i land for å prøve fra en annen vinkel, men det vil seg ikke. Jeg vader tilbake til Terje og holder båten. Terje vil prøve seg på fiskene som viste seg inne i bakstrømmen. Det skjer idet flua når vannet. En laksekjøring i ingenmannsland er igang, noe vi også får høre noen kommentarer på da et filmteam med ikke ukjente Syrstad Brothers og Anders Berg (Bonderomantikk) kommer roende. Det ble litt annen lyd i karene da vi like etter tailer en laks på 10 kg. Gutta som manglet storlaks kjøring til filmen sin a gitt. Det ble vist endel kjøring av Grills på karene ble vi fortalt.......
Nei da, man skal ikke være spydig mot likesinnede og det var faktisk en koselig stund med en hyggelig og opplagt A. Berg på elvebredden etterpå, men det hele var mildt sagt herlig !!!

Da er det Fredrik og Lars sin tur. Jeg reiser til min favorittplass, med god tro og der skulle det skje. Fisken tok flua og tungt ble det i andre enden. Det var endelig storlaks igjen. Tankene gikk fort tilbake til fortomsbrudd og diverse andre småskavanker fra før på turen, men nå Lars, denne må du ha på land. Men nei da, slik skulle det heller ikke gå denne gangen. Fisken begynte og bli kjørt og jeg hadde den inne ved beina. Fisken tok en liten tur ut før jeg skulle begynne å rygge den på land, så løsnet faenskapen. Fisken ser jeg stå der så jeg starter og gå etter den (brain mailfunction), men den stikker av a gitt. Dæven røske.... fisken var stor ja......
Dette er ikke min tur. Jeg burde skjønt det når tåa brakk dagen før avreise (faktisk to tær). Fredrik får prøve seg litt igjen så skal jeg psyke meg opp igjen og glemme det vonde, sårende, irriterende, dævenskapen fra i sted. Fredrik gir seg etterhvert uten å ha merket noe. Da får vi prøve igjen, joda på samme måte, med samme flue (lånt av Terje, som nå har noen take på samvitigheten) tar laksen. Ja ye, yesss. Nå skal den hvertfall på land og etter alle kunstens regler, med god hjelp av Fredrik kan vi løfte i land en laks på 11 kg. Alt er glemt, plaster på såret osv.
Êtter en stund gi vi oss og reiser tilbake til basecamp. Der står en ivrig Terje som har fått sin skjønnhetssøvn og er nok en gang klar for laksefight. Vi bestemmer oss for å fortsette og Fredrik tar en velfortjent hvil. Det blir ikke noe fisk på Terje og Lars denne økta og Fredrik kommer seg etter hvert i elva igjen og tar seg en storlaks på ca. 8 kg nede på "holmen vår"
Det blir ikke noe mer laks på land dette døgnet og når klokken nærmer seg 12.00 er det bare å komme seg til leiren, få stekt seg en skikkelig Trailerfrokost med ca 1500 kalorier fra diverse egg og skiver med fjellbacon. Det skal jeg love dere at man sovner godt av !!! Og vi sover alle sammen fra 1300 - 17.30 da et nytt og siste døgn i Altaelva for denne gang begynner.

Denne kvelden skal vi forsøke oss fra toppen av Raipas strekket. Dvs. på Lammas nedenfor Killistrømmen. Harald stiller som skipper når vi skal forbi strykene ovenfor Forbygningen. Ikke noe for nybegynnere dette her.
Første stopp på vei oppover er Haraldholen, et nydelig sted med flott gapahuk på land og noen fantastiske "take" plasser foran og bak store steiner som ligger i elva. Forholdsvis god fart på elva her og det er om å gjøre å finne hvor laksen stopper på sin vei oppover. Terje får æren av å ta dette draget og vader ut rett overfor leirplassen. Korte speykast ut i strømmen og flua kommer flott inn over potensielle stopp plasser langs land. Og etter ca 50 meter kommer et følsomt trekk i flua - bukta går og Terje skal til å stramme opp, uten at snøret strammer seg. Laksen har rett og slett spyttet ut flua før tilslaget kommer og det var det. Marit fra Marit's Fluefiske i Bodø presser på bak så vi får holde farta nedover, uten at det er mer å kjenne. Vi går i båten igjen og setter kursen for Lammas. Går i land på østre bredd og gjør opp et flott leirbål mens fredrik går som første mann i elva. Vi lager til et nydelig måltid i glørne, med marinert kylling, fløtepoteter, grønnsaker og saus - mat for mons !!
Det er Lars sin tur etter dette herremåltidet og Fredrik og terje benytter anledningen til å ta noen snorkedrag på elvebredden.
Det er stadig fisk opp og slår, hovedsaklig poå andre siden av elva og når det blir terje's tur så settes kursen dit. Harald holder båten på profesjonell måte mens terje står i båten og kaster. Helt klart at vi forstyrrer laks som har tatt sin standplass her oppe og flere store fisker viser seg i nærheten av flua, uten at noen tar.
Vi gir opp Lammas og setter kyrsen nedstrøms igjen. Går på land nedenfor Haraldholmen og fisker oss nedover Moseslandet mot Dollarholla. Fredrik står i båten og speyer ut i elva da han plutselig rykker til etter å ha kjent fisk på flua. Dessverre tar ikke fisken ordentlig og flua bare forsvinner ut av kjeften på den. Vi kommer ned til brua over Forbygningen og Lars går i båten for å prøve seg på denne beryktede og fantastiske fiskeplassen. Dessverre skjer det ikke noe her heller og etter hvert fortsetter vi nedover forbi Midterfaret og Heikkiniva, før vi stopper på brekket ut fra Bahtakorva. Dette er et nydelig brekk som bare MÅ avfiskes. Terje får gleden av dette og det er med stor forventning han fisker av Nikkinakken der elva stuper ned mot linja på Elvestrand. Det er liksom han bare føler at det er noe som vil skje - her må det stå fisk !!
Men nei, denne gangen skjer det ikke noe og vi går i båten igjen. Det har blitt meget seint på natta og Harald vil hjem for å sove litt. Fredrik er også klar for noen timer i soveposen og Lars og Terje fortsetter alene ned til Ellilaholmen for å gjøre siste, tøffe økt i Altaelva for denne gang.
Det er meget tidlig morgen ca 03.00 når Lars vader ut øverst på Holmen. Her har vi tatt mye fisk tidligere og trua er stor. Spesielt når vannstanden er liten stopper fisken på dette stedet. Nå er elva stor og fra vi ser fisk på brekket nedenfor Ellilaholmen til den er passert oss og viser seg på brekket nedenfor Tippen, tar det kun ca 15 minutter. Fisken går altså som raketter mot deler av elva som ligger høyere i elva.
Vi må altså fiske på laks som har parkert i hølen, noe som er mye vanskligere enn på "coming fish". Det handler om å tirre fisken til å ta. Vi må kaste svakt motstrøms for å få flua ned mot standplass. Når vi får til perfekte kast her så vil flua vende opp og skyte fart rett foran plassen der det står mange store laks og sturer. Lars og Terje bytter på å kaste på dette punktet og det er stadig fisk bortpå flua.
Terje vader igjen ut på kanten av dyprenna og legger et perfekt kast over "take" plassen. Vet at flua danser der den skal og denne gangen er det en jævel som ikke kan la flua være. Terje rekker ikke reagere engang før fisken kroker seg selv på direkten. Laksen går i været umiddelbart og viser en formidabel breddside før sporden pisker vannet til skum og fisken går ned og svømmer rett mot fiskeren. "Skal den angripe meg" tenker Terje og sveiver for harde livet, samtidig som han bakker opp mot bredden. Dyret der ute kjenner at det raskt blir grunnere og da vil den plutselig ikke den veien mer, men setter direkte nedover elva som en rakett. Ikke mulig å holde igjen. Stram brems og flat stang, det er bare å begynne kappløpet nedover øra. Fisken først og Terje etter. Det går sikkert 150 meter før fisken endelig stopper opp og Terje kan begynne å legge backingen på snella igjen, meter for meter. Dyret kommer motvillig inn mot bredden igjen før den igjen bestemmer seg for å ta kommandoen. 50 meter raser av snella og fiskeren bestemmer ikke noe i dette showet. Så er det stopp igjen og dyret begynner å stange tungt frem og tilbake nede i dypet. Det spekuleres i vekt og at dette må være langt over 15 kilo er det enighet om. Terje er usikker på festet fordi han ikke rakk å kroke ordentlig, noe som dessverre viser seg å være riktig. like plutselig som fisken tok, slipper den flua og presset i stanga er brått borte. Bare å sveive inn og sjekke flua. Alt i orden der, noe som bekrefter at det er holdet i fisken som har løsnet. Ikke noe å gjøre med - "Takk for en fantastisk kamp og Gratulerer med seieren kjære laks"  Tøft å si når pumpa hamrer og bannordene sitter løst ......
Det er bare å sette seg og overlate elva til Lars som igjen vader ut på den faste plassen. Kast etter kast legges ut på "frimerket" vårt og det tar ikke lange tida før en ny fisk har tatt tak i flua til Lars. Herlig bøy på stanga og kontrollert kjøring med høy stangføring - storlaks dette også !!
Denne gang er det fiskeren som vinner og laksen kommer flott inn på øra der Terje kan taile forsiktig. "Skal vi sette den ut igjen" sier Lars og vi vurderer dette, selv om fisken er sølvblank og nygått. Så tenker vi på Odd E. som har vært uheldig med sesongen og hatt 9 dager uten fisk på land under håpløse forhold i Finnmark tidligere i sommer. "Han har ikke fått noen røykelaks i år" sier Terje og vi bestemmer oss for at denne skal Gabriel få.
Etter denne action perioden er Lars og Terje mette på opplevelser. Vi må tenke litt fremover, at vi skal rydde hele leiren, pakke, sende fisk, levere bilen og rekke flyet. Fredrik som har ligget og sovet en stund kommer igjen i elva og skal ta sin siste økt alene nede på holmen. Det kommer ikke fisk på land, men Fredrik har kjent flere fisker under disse 3 siste timene mens Lars og Terje benytter tiden til å få litt søvn.

Så er det slutt for denne gang. Nok en fantastisk tur til Verdens Beste Lakseelv. Takk igjen til Harald som har vært med som kjentmann og roer. Utrolig tålmodig mann som elsker livet på elvebredden. At det er mulig å tilbringe så mye tid ved elva og så fiske så lite ...!
Vi forlater Alta med tungt hjerte og lengter allerede tilbake !!

Takk for turen
Terje og Lars