Ny tur er på gang. Denne gang er det igjen Finnmark og da i særdeleshet Alta som skal få stifte bekjentskap med våre fluer. Deltakere på turen er Fredrik, foruten Laksegutta - Lars & Terje. Avreise er satt til Torsdag morgen 2. juli og vi har en hel uke til rådighet. Fisket i den fantastiske Altaelva foregår den 4. juli på Elvestrand/Tippen og den 5. juli på Ellilaholmen/Badomella. Her får vi som vanlig følge av Harald fra Storekorsnes, denne gangen med en flunkende ny elvebåt.

Planleggingen har selvfølgelig pågått siden tidlig i vinter med kjøp av lodd til utenbystrekningen i Alta og stor spenning rundt om vi fikk kjøpt kort eller ikke. Og ja da, for fjerde året på rad så skal vi fiske i Alta. Vi er fullstendig forelsket i denne elva. Det er noe helt spesielt å være der med historiens sus liggende over elvedalen, enorme mengder laks som kommer opp på hver flo, mulighetene for storlaks, naturen og ikke minst menneskene og gjestfriheten vi opplever der.
 

I tillegg til Alta så vil vi prøve et par av de andre elvene i nærheten. Så langt er Repparfjordelva blinket ut og vi vurderer Russelv, Stabburselva, Lakseelv eller Børselva. Må avvente litt og se an forholdene.
Så langt ser det ut til at oppgangen i elvene lar vente noe på seg. Man forklarer det med både lite vann, Kobbe, Kvitnos, vær og vind. Uteblivelse av smålaks de siste tre årene kan selvfølgelig være en langt alvorligere årsak. Vi krysser fingrene og kommer tilbake med rapporter underveis på turen.


TORSDAG 2. JULI
Tid for avreise. Tidlig om morran og jeg møter Lars og Fredrik på Lierstranda kl. 05.30. Ingen har sovet noe særlig i natt, forventningene er enorme og endelig er tiden inne. Lars er som vanlig meget urolig og bekymret for flyreisen - "bitte litt flyskrekk" der i gården. Vi andre tøffe kan ikke annet enn å fyre oppunder.
Utstyret er allerede sendt oppover med trailer så vi reiser lett. En sekk hver samt en stang-bazooka skal sjekkes inn som "Spesial bagasje" Tiden går fort og snart sitter vi alle limt fast mellom setene i Norwegian's 737-400 maskin med destinasjon Alta. Lars med sine meget lange bein sitter på tvers og det ser litt rart ut der to gutter "på en måde" sitter så tett når de har 3 seter for seg selv ... Flyturen går meget greit, inntil siste innflyging til Alta når vi passerer Komsa og kapteinen bestemmer seg for at han vil lande fra andre siden. En meget humpete og strabasiøs rundtur rundt indre Altafjorden kan begynne. Det blåser kulig fra nord og flyet hopper og danser i vinden, samtidig som det stusser fjelltoppene og svingen er så krapp at vi ser rett ned i sjøen. Touch down kjennes langt opp i ryggsøylen, men endelig er vi fremme og på vei ut av flyet i Alta !!

Vi handler raskt etter nøye fastsatte planer. Vinmonopolet, Coop, Europris, G-Sport og ikke minst leiebil fra Henry Hammari i Alta. En flott Chevrolet Captiva som skulle vise seg å passe perfekt for vår ekspedsjon i Finnmark.
Vi var selvfølgelig også innom Felix og fikk oss en prat og litt kaffe og traff Harald for å avtale fisket i Altaelva om to dager.

Deretter gikk turen til Skaidi for å kjøpe kort til Repparfjordelva. Vi fikk alle kort i rød sone og fant etter hvert noen flotte fiskeplasser ovenfor Myggheim.
Elva virker meget spennende med sine mange stor steinete partier og ikke minst flotte kulper i de bratte ravinene rundt Myggheim. Ginklart vann som er som et akvarium og der vi må snike oss langs elvebredden som kommandosoldater så ikke fisken skal bli skremt. Vi fisker oss gjennom hølene helt til vi må finne en leir plass og få opp lavvoen. Det er bitende kaldt med ca 5 grader, regn og kald nordavind.

Et nydelig måltid tilberedes i leiren og etter å ha fisket av hølen nede ved Skaidi et par ganger er det et par karer som "har sett lyset" og må få seg noen timer på øyet. (Se bilde ....)
Jeg er derimot meget giret fremdeles og etter at jeg hører de første snorke dragene fra teltet, så triver jeg stanga og kjører oppover elva igjen.
Første stopp i en liten grunn høl som ser fristende ut. Begynner øverst og fisker meg ned mot brekket med ei lita Frances flue da det kjennes et "lite" trekk i flua. Ja så var det fisk på elva i alle fall. Prøvde flere kast, men det ville seg ikke.
Neste stopp var Myggheim der jeg var helt alene. Fantastisk høl der fisken bare må stoppe. Fisket meg gjennom hølen med flua først, uten å merke noe. Deretter var det kleppesluken som skulle få svømme litt, og det viste seg å virke. På slutten av drivet var det bare å sveive inn sluken og i det jeg skal løfte den ut av vannet så plasker det til og en smålaks på 2 - 3 kilo kaster seg etter og går tak i sluken. Har ikke noen god følelse på holdet, men jeg får da 2 minutter med kjenning og ville sprang før den takker for seg. det blir et voldsomt liv i hølen etter dette kjøret og jeg ser 3 - 4 fisk som har blitt støkket og som viser seg på andre siden. Dessverre er det ikke noe som nytter, så jeg må til slutt gi opp og returnere til mine snorkende kamerater for å slutte meg til koret.

FREDAG 3. JULI
Det blir formiddag før vi er ute av posene, med såre halser etter noen timer i et snorke kresendo av de skjeldne. Fredrik tilbereder en nydelig frokost før vi reiser oppover for å prøve noen timer i elva før kortet går ut. Lars og Fredrik begynner opp ved utløpet av side elva Doggi, mens jeg klatrer ned til hølene ovenfor Myggheim, som vi besøkte i går kveld og som virket meget spennende. det viser seg at gutta får litt av en tur nedover langs elva. Fjellklatring av 3.grad langs elvebredden og få fiskbare høler. Jeg drar over en nydelig høl med flua uten og merke noe og blir fristet til å prøve sluken igjen. Og ja da .... - Kleppe sluken virker igjen den. Det ER fisk i hølen og en flott smålaks på tett opp mot 3 kilo tar tak. En helvetes fight med 2 - 12 grams haspelstang. Fisken gjør akkurat som den vil og i det krystallklare vannet kan jeg se den hele tiden. hvordan i H....... skal jeg greie å lande denne på fjellhylla jeg står på ???? Fsiken kjøres helt tom og kommer fint inn til  bredden med hodet over vannet. Jeg greier å dra den halvveis opp i en liten sprekk i bergen, mens jeg ligger på kne og strekker meg ned for å få tak under gjellene. Etter å haer  tøyd meg så langt det er forsvarlig får jeg lurt en finger inn under gjellbuene og løfter forsiktig fisken opp. Den har derimot fortsatt noen krefter igjen og greier å få til et skikkelig sprell, slik at den glir av fingeren og henger fritt i sluken og sena. Dette går ikke bra !!! Av en eller annen grunn brister snøret og i det fisken seiler ned av berget og ut i elva igjen, ser jeg at det også sitter ei flue i munnviken - denne fanten har vært på krok før og lurt seg til frihet. Også denne gang lykkes den, men jeg er redd for at den kan være ødelagt etter landingsforsøket og vil dø i løpet av kort tid. SÅ hvis det er noen som finner en laks med både flue og sluk i kjeften så vet dere at det er den aktuelle luringen.

Russelv
Hva gjør vi nå ? Skal vi fortsette i Repparfjordelva eller finne noe annet ? Repparn er spennende, men det tårner seg opp med folk nå mot helga og vi tar et valg om å reise til Russelv. Et lite vassdrag med lite folk et stykke lenger nord, nærmere bestemt Kokelv, på vei mot Havøysund.
Vi kjøper kort i Olderfjord og setter kursen over "fjellet". Værmeldingen er ikke den beste og når vi kommer frem utpå kvelden ser vi at det slår til for fullt. Kuling fra nordvest og bøtteregn, kombinert med 5 grader så innbyr ikke dette direkte til lett fluefiske.
Nesten direkte utrivelig, men vi går på med krum hals og etter tips fra lokale så forsøker vi i kulingen ved osen. Håpløst å kaste, knuter på fortommen og ingen fisk. Søkk blaute reiser vi oppover dalen og stopper oppe ved fossen, der vi finner ei lita koie som tilhører fiskeforeningen. Vi bestemmer oss for å slå opp lavvoen rett ved hytta og bruker denne til å tørke oss og lage litt mat. Vår følgesvenn - 5 kg gass og brenner som gir 3200 watt - fyres opp og vi tiner og tørker opp etter hvert.
Russelva er liten og trua på fisk er meget liten. Vi observerer 4 - 5 laks som står i fredningssonen i fossen, men ellers er det håpløst og vi velger å få oss en god natts søvn før Altaelva venter på Lørdag.

LØRDAG 4. JULI
Så har dagen kommet - Altaelva. Døgn på Elvestrand fra kl. 18.00. Vi reiser fra Russelv og ankommer Alta tidlig på ettermiddagen. Lavvoen rigges på Elvestrand og utstyret gjøres klart for et spennende døgn. det er som vanlig trekning om hvem som skal starte og jeg gjør klart med 3 strå av forskjellig lengde. Lengste strå fisker først !
Og som i fjor er det Lars som er den heldige. Han velger å begynne opp ved vannledninga og vi rusler opp og gjør oss klare. Spenningen blir ikke mindre da det viser seg mange blanke fisk av betydelig størrelse innenfor kastehold. her MÅ det bli fisk !!! Dette var en av Altaelvas beste plasser i fjor og dette lover bra. Været et like dårlig, men foreløpig lar vi oss ikke påvirke av det.
Første kastet går presis 18.00 og Lars sliter med balansen i 15' GLX'en. Synk 3 som ikke er tilpasset helt gjør at økta ikke blir bra. Fredrik velger som nummer 2 å fiske nederst på Elvestrand, men det skjer ikke noe der heller.

Enorme mengder fisk viser seg når det er min tur. Flotte nygåtte fisker som "nise vaker" 15 meter utenfor bredden. Lars og jeg ser sikkert 25 fisk på 1,5 time - dette må jo bli bra ......
Men neida det skjer ikke noe - vi fisker og fisker - Non Stop uten søvn og pause gjennom hele natta. Prøver fra båt ned mot Tippen, hele veien. Nikkinakken blir dratt av og jeg skvetter skikkelig når en brunørret tar på brekket, men ikkeno laks.
Fredrik ringer plutselig fra "under linja" der han står alene. "FISK" rekker han å si før han legger på. Lars og jeg legger i vei, med filmkamera og fotoapparat - ENDELIG er det fisk på gang - HERLIG !!
Halvveis opp så ser vi at Fredrik trekker fisken opp på bredden. "Det var da utrolig kort kjøring ", men det blinker i fiskesiden så det er fisk på land. Litt betuttet spør Fredrik meg når jeg kommer opp " Hva er dette ?" - "er det støing eller ...." Ja dette er en klassisk støing som sikkert har veid 7 - 8 kilo for et halvt år siden. Fisken frigjøres forsiktig fra kroken og etter litt munn til munn tekninkk så svømmer den heldigvis ut i elva igjen. Fredrik er skuffet, med måte og nå er det kun 45 minutter igjen av døgnet. Lars går i elva for å fiske sitt kvarter og så skjer det igjen. 5 minutter før han er ferdigfisket så hugger det på Sunrayen - kampen er i gang og nå er det skikkelig fisk.

Lars kjører tøft. Det er bare 35 minutter igjen av døgnet og Fredrik og jeg vil fiske mer .... 12 minutter og vi har beistet inne ved land. Det er skikkelig stor fisk og den landes sikkert med dobbeltgrep rundt halerota og skyves opp på land. Se VIDEO
Døgnet er reddet og fisken veies opp til 14,3 kilo - Herlig Lars !

Dette blir eneste fisk på land etter et døgn på Elvestrand. Helt utrolig at vi ikke får flere da vi helt sikkert ser 50 fisk i løpet av døgnet. det går altså fisk, men den vil ikke ta !

Neste døgn er på Ellilaholmen   

SØNDAG 5.JULI
Ellilaholmen - klinger spesielt for oss som har fisket i Alta før. For fjerde året på rad skal vi fiske på denne plassen som vi alle egentlig har tatt til oss og har som en favorittplass. En HELT spesiell "TAKE" plass har vi funnet, som har gitt oss mange laks og gode opplevelser. Ikke lett å lese dette frimerket, som må fiskes på en helt spesiell måte. Forventningene er store når Fredrik legger ut første kastet. Det er fisk som viser seg så dette skal bli bra. Fredrik fisker seg ned til båten på sin tilmålte halvtime, uten at noe skjedde og det var min tur. Jeg hadde overvåket strekket og sett flere fisk som viste seg på godplassen. I det jeg nærmer meg så viser det seg en skikkelig bamse bare 4 meter fra land - SPENNENDE !!!

Første utlegg går og inn mot land, på slutten av drivet så lugger det i flua, løkka går ut og jeg skal bare stramme opp, men denne gangen er det ikke motstand å kjenne i den andre enden. Fisken har ikke tatt skikkelig og slipper unna. Neste kast går ut og denne gangen tar det tak kontant, uten at det er mulig å gi løkke eller tilslag, fisken kroker seg selv.Stanga står i bue ned til korken i det fisken går i været med et nisevak, med flua plantet i kjeften. Skikkelig STOR fisk bare 8 meter unna meg, dette skal bli kamp !!! Og så bli det plutselig slakk line - fisken er borte, satt ikke skikkelig, det er bare å akseptere - Faen å... det er ikke min tur nå heller. Skal det bli en slik tur denne gangen ?

Som vanlig fisker vi hardt gjennom døgnet. Vi ser stadig fisk som er oppe, både nyankommet og "gammel" fisk som har stått en stund, men det virker vanskelig å få dem til å ta. Vi prøver det meste. Hele strekket fiskes av både med bå og langs land, stadig like håpløst. Det blir kun tid til hurtigmat på disse hektiske døgnene i Altaelva og det er stort sett våre trofaste følgesvenner "Grillpølse i alle farger og varianter" som må duge. Og vi begynner å bli trøtte etter hvert. Jeg må nedpå ved tre tiden på natta og forbereder meg på å stå over en runde slik at jeg får meg 3 timer, hardt tiltrengte, sammenhengende søvn. Men så etter en time våkner jeg brått av at Fredrik stormer inn i lavvoen, triver videokameraet og informerer meg raskt om at "Lars har'n"

Rett nedenfor leirplassen har det dratt seg på en bamse som ikke kunne la være å gape over favorittflua Sunray Shadow. Jeg karrer meg etterhvert ut av teltet og får være med på de siste 10 minuttene av kampen med en forholdsvis snill, men tung laks. 11,8 stålblanke og lusete kilo kommer på land etter alle kunstens regler Lars sikrer dermed røkelaks til Fredrik også. Det er visst Lars som skal ta fisken på denne turen og vi andre får bare fortsette med høye skuldre, mens Lars kan slakke ned og kose seg. Se VIDEO HER
Døgnet går usedvanlig raskt og vi jobber utrettelig med å prøve å lure fisken, som vi vet er der ute, men dette er vanskeligere en normalt og veldig merkelig - det går jo fisk hele tiden !!

Kl. 12.00 er det hele over for denne gangen og det blir da kun Lars som har laks på land i Altaelva i år. Hederlige 14,3 og 11,8 kilo lar seg høre, men det er ikke fritt for at vi er en smule skuffet over at det ikke var mere liv på disse to døgnene midt i hovedoppgangsperioden, men slik er fiske og det må vi bare leve med.
Neste stopp på turen er Stabburselva og det blir nok en nedrigging av leir, stabling av bil og forflytning på 15 - 20 mil.

MANDAG 6.JULI
Ankommer Stabbursnes litt for seint for trekningen til sone 1 og 3 og tar derfor kort i sone 2, samtidig som vi kjøper kort på campingen til deres sone 3, som gjør at vi kan fiske mer eller mindre sammenhengende på nordsiden av elva. Vi kjører inn mot Lombola og setter en aldeles nydelig og idyllisk plassert leir rett ved Rørkulpen. dette skal være utgangspunktet for ekspedisjoner både oppover og nedover den fantastiske Stabbursdalen.
Døgnet er nå snudd fullstendig på hodet, vi er våkne i 20 timer i døgnet og sover stort sett bare på formiddagen. Etter at leiren er rigget ved 20 tiden og vi har inntatt et nytt supermåltid laget av vår medbragte kokk Fredrik, så starter vi vår ekspedisjon nedover på nordsiden av Stabburselva. Den ene fantastiske kulpen etter den andre åpenbarer seg og avfiskes etter alle kunstens regler. Nydelige fluestrømmen, høler og brekk der det bare MÅ være fisk, i en aldeles fantastisk natur, midnattssol, trollfuruer osv - vi blir rett og slett andektige og fullstendig trollbundet av skjønnheten her. Det blir en meget lang tur i tildels særdeles kupert terreng, før vi returnerer mot leiren med 7 tiden om morgenen.  

 Skal bare dra over "Home pool" (Rørkulpen) som ligger rett nedenfor leirern vår først, da det endelig er liv i andre enden. Ned mot brekket greier jeg å lure en fisk på Ally's Shrimp. En herlig fight med en stor smålaks  kan begynne. Viltre sprang og skikkelige utras på Loomisen. Lars kommer og tar noen bilder før det er tid for landing i en bratt elvebrink. Fisken føres in mot land, plogende med hodet over vannet og rett i hendene på Lars, som løfter fisken forsiktig ut av vannet med en hånd rundt sporden og en under buken på fisken. En profesjonell landing .. - så langt. Jeg beundrer fisken liggende i de store hendene til Lars  - endelig ! Men denne krabaten vil ikke være mat for sultne laksefiskere denne kvelden og noen raske muskelsammentrekninger og fisken spreller raskt ut av grepet til Lars og det rykker igjen i stanga - er det det man kaller dobbelkjøring ? Nye krefter til fisken og ny tur inn mot bredden  -  SÅ skjer det igjen, festet i fiskekjeften løsner og fisken blir stående. fri . 50 cm fra bredden før den meget sakte siger ut i strømmen igjen, klar for videre vandring oppover Stabbursdalen for om noen måneder la sine spermier befrukte tusenvis av lakserogn, helt øverst i elva, langt inne på fjellet i Stabbursdalen Nasjonalpark .......

ÅPENT FINNMARKSMESTERSKAP I LAVVOSNORKING !
Etter dette må vi bare ha oss et par skikkelig bålgrillede grillpølser, en øl og en sup med skarp maltwhisky, før det store mesterskapet tar til. Inne i en forhåndoppvarmet lavvo (Gassovn - 3200 w i 2 timer), ned i soveposene, hundrevis av sultne mygg inne i teltet, er vi klare for kveldens første singelkamper i årets mesterskap. Jeg går strerkt ut og åpner ballet, gjennom min virusbefengte hals, forbi en bevrende, håven drøvel og et kresendo av lyd som forsvinner direkte ut gjennom teltduken og opp gjennom åpningen i toppen av lavvoen. Lars faller raskt inn og det buldrer og braker slik at alt dyre- og menneskeliv innefor en radius på 5 kilometer, forstummer og blir borte.
Når vi etter dette går direkte over i øvelsen Synkronsnorking, har mesterskapet allerede nådd sitt aller størte høydepunkt, slik at en av deltakerne (Fredrik) må trekke seg fra konkurransen og i steden gå over på pressen's side for å forevige dette på video. Sekvenser fra denne utrolig, fasinerende videoen vil bli å kunne se på disse sider etter at man i Norsk Snorkeunion har sensurert og klippet vekk de aller verste scenene.
Når deltagerne, etter 4 timer, våkner, stormer ut av teltet, harker snørr, virus, døde mygg og slim opp av såre halser, er det som å bli født på nytt. EN NY DAG ER PÅ GANG !

TIRSDAG 7. JULI
Etter mat og personlig puss og pleie er deltagerne atter klare for en ny dag. Klokka har blitt 13.30 og vi må til Lakselv for å bunkre mat og drikke, før vi skal rekke trekningen til fiskekort for neste døgn kl. 15.30. Det blir full fart og en oppvisning i delegering og effektiv handling før vi er på plass på Russenes 15.25 PRIKK:

Vi melder oss på både i sone 3 (Fossekulpen) og sone 1 og når trekningene er over så har vi kort i Fossekulpen ( Lars og jeg ), samt at alle tre kan fiske sone 1 - det er et rått utgangspunkt.
Vi bestemmer oss for at vi starter i sone 1, som viser seg å ha noen av de flotteste hølene vi noen gang har fisket i. Krystallklart vann, dype høler og nydelige strømmer, men det mest vesentlige mangler - nemlig fisk. Det er fortsatt meget kaldt, regn i lufta og kuling fra nord og vi kan ikke skjønne annet enn at det er dette som gjør at det er lite bitevennlig fisk.
Vi fisker av hele sone 1 frem til klokka 23, da vi reiser opp til leiren på Lombola slik at Fredrik skal få laget, et som vanlig -nydelig måltid, før vi skal begi oss på tur opp til Fossekulpen, 1,5 times gange fra leiren og godt inne på fjellet.

1,5 timer i kupert terreng med 14' fiskestenger, vadebukser og vadesko er tøff materie - trur dere svetten rant eller ... ?
Men nok en gang, en helt aldeles utrolig natur gjør turen innholdsrik og kort. Sammen med forventningene til denne navngjetne kulpen blir turen som en lek ( selv om vannblemmene og gnagsårene dagen etter vitner om noe annet ...)
Naturen her oppe er - om mulig - enda vakrere enn lenger ned i dalen. Brekket ut av Fossekulpen er en åpenbaring for en laksefisker og mest utrolig - vi er alene !!

Det varer ikke lenge før vi oberververer fisk på brekket. Flere smålaks går i været og det virker som det går fisk nå. Vi kaster og kaster i en strøm som er hakket for rolig, men fisken må jo ta når den kommer opp på en slik kant ???
Vi fisker og fisker og etter hvert så blir jeg fristet til å prøve sluken i steden for flua. Det går ikke lange tida før en laks på 3 - 4 kilo hugger på Kleppesluken, som er montert på 2 - 12 grams stanga mi. Det bøyer seg til korken og fisken vil ned hardstrømmen nedenfor brekket. Ikke så mye å holde igjen med, men jeg tighter opp som best jeg kan. Merkelig nok (eller symptomatisk for turen) så løsner festet for Kleppesluken og også denne fisken er fri igjen - helt utrolig !!
Lars fortsetter med flua og omsider er det en SPINNvill grilse på rett i overkant av 1 kilo som slår til mot flua. Stein gal, svømmer i ring rundt Lars, samtidig som den er mer i lufta enn i vannet og det må gå galt også her - fisken løsner etter 3 - 4 minutter og vi er like fiskeløse. Fredrik, som bare har kort i sone 2, orker ikke lenger sitte å se på at vi kaster og kaster så han legger på tur nedover mot leiren, mens han prøver å fiske av noen av hølene på nedsiden, uten at det heller gir resultater.
Lars og jeg fortsetter ufortrødent oppe på brekket og det er nå MYE fisk som viser seg og som virker å komme opp på brekket. Nå er det også noen større fisk som står der og det gjør oss jo enda mer tent. Klokka tikker mot 8 på morgenen og vi begynner å bli trøtte og slitne. det er jo også 1,5 times gange til leiren også så vi velger etter hvert å sette kursen nedover.
Det er godt å krype ned i posen når et er 24 timer siden forrige gang og klokka har blitt halv ti på morran.

ONSDAG 8. JULI
Vi sover til klokka 14 og da er det bare å bryte opp leiren, bære pikk pakket til bilen og sette kursen mot Stabbursnes, der vi har valgt å leie oss ei hytte for natta slik at vi skal få god søvn før vi skal reise hjem igjen på torsdag.
Vi fisker ut resten av kortet vårt i sone 1, nedenfor E6 brua, der det nå står MYE fisk som er på vei oppover elva. Igjen går kast etter kast, avløst av hyppige fluebytter, men ikke noe hjelper og når klokka slår 18 og døgnet er slutt så er vi fortsatt like fiskeløse.
Det blir middag på Campingen denne kvelden og tid for mimring og ettertanke før vi tar tidlig kvelden.

TORSDAG 9. JULI
Hjemreisen .......  Bilen pakkes nok en gang full og vi setter kursen mot Alta. Nå har været endret seg til det bedre, varmen og sola har kommet og det siste vi ser når vi forlater Stabburselva er flere storlaks som står nede ved brua - klare for oppgang. Hadde vi bare hatt noen dager til ....! Det er i hvert fall sikkert at en gang skal vi tilbake hit og da fortrinnsvis i august når hølene holder mye både ny og gammel fisk og kanskje været er mer på vår side ??
I Alta blir det tut og kjør med forsendelse av utstyr, pakking av fisk, levering av bilen, dusj hos Harald og en liten lunsj på torget i Alta før vi setter kursen for flyplassen.
Og hva ser vi der, jo en strøken Falcon Jet på vei inn for landing og ut stiger Bjørn Rune Gjelsten som er på vei til døgn øverst oppe i elva. Vi er alle enige om at dette er måten å reise på og stedet å fiske på, så vi bestemmer oss like godt for at det er slik vi vil gjøre det neste gang ......

Oppsummering av turen : Lars 2 laks på land (14,3 og 11,8 kilo) og 1 mistet - Terje mistet (gjenutsatte ...) 4 - 5 fisker, Fredrik fikk støing. Dvs. resultatet av fisket "ikke tilfredsstillende"
Øvrige opplevelser står til 10 på skalaen. Naturopplevelser av de sjeldne, kameratskap, moro, kos, god mat, godt drikke, drittprat, promping og snorking var som forventet og en vesentlig del av turen.
Takk til Harald som holdt ut med oss nok en gang - takk til alle andre gjestfrie Finnmarkinger og ikke minst Felix.

TAKK FOR TUREN - WE'LL BE BACK !