Store deler av vinteren går med til :
-Tanker om en sesong som er slutt. Hvilke drømmer ble oppfylt ? Hvilke drømmer gikk i grus ?
-Planlegging for neste sesong. Hvor skal vi ? Når ? Hvor er det mest lovende ?
-Drømmer !!!!! Om de store laksene som ble lurt / skal lures

Nå er vi midt i den verste tiden. November - Alt er over. Til og med stamfisket er snart slutt ..

Vinterens tankespill er i gang og vi husker tilbake til åpningsturen i Gaula, som var dømt nedenom og hjem av mange. "Katta i sekken" - "Elendig vald" osv var det vi hørte før avreise. Man ble skeptisk i en periode, men ristet det av oss, gjorde research, snakket med kjentfolk og forberedte som best var.
Og hvilken suksess det ble !!!
10 mann, innkvartering i telt og lavvo, med eget kjøkkentelt. Til og med topp moderne utedass ble snekret og satt opp.
Isluft, regn, sno - rett og slett usympatisk vær, nesten hele uka. Vi brukte all oppspart erfaring gjennom mange år. Snakket med kjentfolk, prøvde alle mulige fiskmetoder, leste elva, fisket under forskjellige forhold - stigende / synkende / stabil elv, alle tider på døgnet, fra land og i båt - og det ga resultater i form av mye laks, stor laks. En fantastisk opplevelse for alle deltagerne som vanskelig lar seg oppleve igjen.

Svært mange laksefiskere opplevde gode tider disse første ukene av juni, før det nesten var BOM STOPP i fangstene. Storlaksen hadde gått opp, men hvor ble det av mellom- og smålaksen ???

Svært lite NY fisk gikk på elvene og det virket som om man fisket videre på de flakene som gikk tidlig opp og som etter hvert begynte å bli sære og vanskelige. Hva skjer ?
Selvfølgelig var det ikke slik over alt. I Korsbrekka bød det til tider opp til bra fiske etter stor, blank og lusete fisk, men var vi der da ....?

Nei, men vi hadde ei uke i Finnmark på gang i begynnelsen av Juli. Repparfjordelva, Altaelva, Russelv, Stabburselva ventet i den vanligvis beste fisketiden. forventningene var skyhøye .......
Lars, Fredrik og Terje reiste oppover med stor optimisme og kom hjem resignert, skuffet og oppgitte hva gjelder fisket, men med store og flotte naturopplevelser festet i sinnet for alltid.
Vi så store mengder fisk både i Alta og Stabburselva. Til tider virket det faktisk som om det kokte av fisk, men å få de til å ta ... nei. De få som faktisk tok fluene våre, gjorde det så forsiktig at de som regel ble mistet underveis i kampen. Merkelig fenomen, som jeg også har hørt andre oppleve i sommer. Ikke minst vår gode venn Atle Frøysland i Gaula og Nausta i Sunnfjord kunne fortelle om liknende situasjoner. Hvorfor tro ??

Lars fikk omsider en tur i Korsbrekkelva i slutten juli - endelig ! Der var vel alt ved det gamle. Godt fiske med gode fangster hovedsaklig av nygått smålaks, men også sjøørret og storlaks. Herlig tur ble det og slikt gir håp for resten av sesongen og ikke minst fremtiden.

Jeg fikk prøve lykken en del både i Lierelva og Drammenselva. Den grumsete perlen som renner ned Lierdalen og har utløp innerst i Drammensfjorden, leverer år etter år. Mye sjøørret og en og annen laks gjør det meget spennende og luske langs elvebredden på kveldstid utover i august.
Lars fikk seg nok en tur til Hellesylt og jeg hadde den første og siste turen til samme sted helt i slutten av August, med godkjente fangster hele veien.

September kulminerte med litt Drammenselva fiske før stengene ble pakket bort for i år.

Grovt oppsummert så skal ikke Laksegutta klage på årets sesong. Med unntak av Finnmarksturen ble det gode fangster på de øvrige turene og sammen med utrolige naturopplevelser, kameratskap og kos ved bålet så er forventningene oppfylt og fisket gitt oss ro i sjela nok en sesong.

Men - det er spøkelser som truer fremtiden der ute. De siste sesongene har for landet totalt sett, vist kraftig reduksjon i fangstene. Svært mange trusler legger press på villaksstammene våre.
Klimaendringer med varmere vann og endringer i været kan medføre at laksen skifter beiteområder og drar på seg store utfordringer. Gamle vandringsmønstre brytes og naturen kommer i utakt.

Oppdrettsnæringen skaper stadig større utfordringer i form av voldsomme oppblomstringer av lakselus i fjorden våre. Dette angriper spesielt den utvandrende smolten som igjen svekkes og dør, eller blir svak og sårbar overfor fiendene som befinner seg på det åpne havet. Kanskje mange av smålaksene er så tynne, svake og avmagrede at de velger å stå et eller to år ekstra i havet før de våger seg på den lange vandringen tilbake til sin barndoms elv ??
Rømming fra oppdrettsanleggene er et annet og meget stort problem, som også eskalerer stort. Dette medfører utvanning og svekkelser av laksestammene etter som rømlingene forsvinner opp i elvene og deltar i gyting blant villaksen.

I tillegg kommer en for stor beskatning totalt. Både fisket i sjøen, på havet og i elvene må reguleres mye bedre. Alle aktørene må bidra i meget sterkere grad og ta ansvar før det er for seint.
Debattene rundt alt dette pågår for fullt og fler og fler blir klar over utfordringene, signaliserer at alvoret er i ferd med å gå opp og ønsker å bidra for å redde stumpene.

Det blir nok en litt mindre entusiastisk planlegging av neste sesong, med alle disse truslene og dårlige tall fra årets fiskesommer, men vi lever i håpet. Naturen går i sykluser og det har vært opp og nedturer gjennom alle år, så med litt hjelp og bidrag i form av virkningsfulle tiltak på alle områder skal man ikke se bort fra at naturen igjen rydder opp og vi får gode sesonger tilbake igjen.

Nå får vi gå inn i vinterdvalen, drømme om en sommer som kommer og ikke minst planlegge en kommende vinterfisktur til Sørøya i Mars !

Terje