Åpningsturen 2007

Forholdene tilsier knallfiske !!!

Av Terje

Endelig er sesongen her igjen. En lang vinter med mange drømmer, fantasier og planlegging er slutt. Snøen har smeltet, det er grønt i naturen, det blomstrer og lukter friskt og godt i starten av en ny sommer.
Det faste "åpnings laget" med Morten, Odd Eivind, Lars Morten og Terje skulle på tur til Trøndelag igjen. Vi hadde valdet Johølen i Orkla for siste gang etter å ha hatt tilgang på dette over en periode på nærmere 5 år. Valdet er ekstremt bra på høy vannstand, men som de fleste som fisker i Orkla vet, så er elva tøft regulert og stort sett så renner den på minstevannføring med 21 m3 hele sesongen på partiet mellom Bjørsetdammen og Varghølen.
Vi hadde også fått tilgang til et spennende vald nede på Lundamo i Gaula fra den 2/6 slik at vi ville veksle litt på å fiske Orkla og Gaula gjennom uka.
Tiden for avreise opprant og som vanlig når vi er på vei til fiske, så er forventningene enorme og det er ikke fritt for at vi trekker hverandre opp en smule. Av taktiske årsaker bruker vi tre biler denne gangen og det blir mange telefonsamtaler oppover Østerdalen. Frekvensen på disse tar seg voldsomt opp når vi nærmer oss Kvikne og regnet bare BØTTER ned. Det er helt enorme nedbørsmengder som tømmes utover Orkla og Gaula's nedslagsfelt og dette kommer det til å bli floder og sølevann av de nærmeste timene. I steden for å reise direkte til Johølen bestemmer vi oss for å reise via Gaula og sjekke ut valdet vi skal fiske på om et par dager. Når vi komme ned dit så får vi sjokk av å se elva så voldsomt stor som den nå er blitt. Busker, trær, halmballer og deler av gapahuker kommer drivende med strømmen og det er umulig å lese noe som helst av elva. OK vi vet i hvert fall hvor valdet er og det er over tre døgn til vi skal fiske her så dette kan likevel bli bra. Johølen er vi ikke bekymret for i det hele tatt for her kan det nesten ikke bli for mye vann.
Og hvilket syn som møter oss når vi kommer frem ca 14 timer før fisket kan begynne. Elva er enorm og sterkt stigende fortsatt. Slike lovende signaler har vi aldri opplevd så lenge vi har fisket her.
Kvelden frem mot 1. juni er helt spesiell og vi bruker denne til å bygge enda større forventninger gjennom et nydelig måltid, god rødvin, gode historier, en liten dram, rigging av utstyr, trekking av rekkefølge / fiskested osv. Plutselig er klokka der 24.00 - natt til første Juni. Elva er fortsatt stigende. Gress, kvister og trær driver med strømmen og vannet er gråbrunt og elva likner på en flod, men uti skal det !
Slike forhold er vanskelige og noen av oss velger å ta noen timer under dyna, som egentlig virker fornuftig. Morgenen renner og forholdene nærmer seg optimale. Elva har kantret, den klarner og synker nå langsomt. Været er flott med sol og en temperatur som sikkert vil nå 20 grader i løpet av dagen.
Vi står på rekke og rad, kaster og kaster, vet at snart vil noe skje .....  og det gjør det selvfølgelig. Morten roper til og stanga står i en gedigen bue. Fast fisk og selvfølgelig på denne tiden av sesongen - STOR FISK !  Denne vil Morten ha på land og han kjører forsiktig. Laksen virker klar etter 15 minutter, men etter nesten å ha hatt hodet på land, skal den ut et par turer til. Det er bare en liten utsettelse og etter hvert får han landet en flott, sølvblank, lusete Orklalaks på 9 kg - RÅTT.

                                                                 Morten med 9 kg Orklalaks - HERLIG !

Denne må krympes og vi tar en liten dram på elvebredden. Jeg har fått føling og lar meg ikke roe så lenge før jeg må i elva igjen. Forholdene er perfekte og det må utnyttes. Går ut rett nedenfor gapahuken og vil fiske av toppen av brekket, som er hot spot på disse forholdene. Og det skal ikke mange kastene til før jeg kjenner at det er fisk på marken. La den få tid, ser i sideblikket at Odd E. kommer nedover mot elva, han har skjønt at noe er på gang, men jeg lar meg ikke affisere. Teller inni meg til 15 - 16 og så knaller vi til !!! Laksen sitter og kampen kan begynne. "Faen ta deg Terje, skjønte at noe var på gang" lød det fra Odd E. Storlaksen jobber tøft ute i strømmen, vil ned på brekket. Går den i bortre løp er det slutt. Jeg kjenner at den sitter godt og tør legge skikkelig press på for å holde den i hølen. Lykkes med det og etter 15 - 20 min så kan vi lande nummer 2 for dagen. Støpt i samme form som Morten sin - 9 kg, blank og lusete. DEILIG !!
Forholdene er optimale og vi fortsetter fisket. Nå er det Lars sin tur. Ny fisk har kommet opp på brekket og siger inn i hølen. Det er da de vil ta og der kommer våre doggmarker flytende. Fisken landes etter alle kunstens regler, men viser seg å være noe så sjelden som en mellomlaks på 5,5 kg. Lars er litt skuffet, uten at han har grunn til det ! Det er bare Odd E. som ikke har kjent noe enda og som fortjener å få fisk. Og ja, laksefiske er en sjelden gang rettferdig, laksen velger OddE's mark og tar tak så det holder. DETTE ER GØY !!! Blir en kamp på samme måte som de andre. Pumpes inn i bakevja og kan landes uten dramatikk. 8 kg er vekten på denne flotte fisken.
Hva skal vi si ??   4 laks på land denne formiddagen - alle er meget godt fornøyde og vi tar det litt mer med ro. Fisker litt mer sporadisk nå og flere av oss er borti fisk, uten at flere kommer på land. Vi er så fornøyde at vi til og med får oss en del timer i køya med litt fornuftig søvn og hvile.

Til venstre ser dere oversikt over Johølen, her på minstevannstand. Når det er mye vann, tar fisken stort sett mot brekket ovenfor der elva blir grunnere og deler seg rundt øya til høyre i bildet.

Neste morgen kommer med like fint vær og elva har i løpet av natten sunket voldsomt. Nærmer seg raskt minstevannstand og med det, noe vanskeligere forhold. Vi prøver likevel noen kast og det er Morten som er mest ivrig. Nå er det ikke brekket, men innløpsstrømmen som er mest interessant. Morten kaster og kaster - Har han sett noe som ikke vi andre har sett ??  Vi får ikke noe svar på det spørsmålet, men tålodigheten gir resultater og en STOR laks forsyner seg av marken og begynner en kamp for livet. Dette er skikkelig storlaks og kampen går med lange, tunge utras i nærmere 20 minutter, inntil Morten får pumpet fisken inn på grunt vann, 4 - 5 meter fra land. Vi ser at dette er skikkelige saker og som mange vet og har erfart, så er det ikke vi som bestemmer i slike situasjoner, men fisken. Denne likte ikke stein under buken og setter avgårde i et sanseløst tempo mot midten av elva. Morten bremser hardt, men må gi etter. Plutselig blir det slakt snøre, stanga spretter opp og kampen er brått slutt. Hva skjedde ??? Morten sveiver inn det tomme snøret og der er hverken svivel, krok eller søkke - snørebrudd !!!!! Hvordan kunne det skje ?
Det blir litt banning og sverting, Morten er fortvilet - dette var rekordlaksen det er vi enige om. Jeg har sett fisken på 5 meters hold og anslår 15+. Ikke noe å gjøre med dette og Morten fisker videre på samme plass. I yttersvingen på motsatt side der fisken som vil gå videre naturlig stopper opp fordi elva blir veldig grunn på veien videre. Vi har på en måte gitt opp fordi elva har blitt så liten og tenker nå bare på Gaula som vi har tilgjengelig fra i ettermiddag. Så roper Morten igjen. STOR FISK !!!! Vi løper til med håv, kamera og gode råd. Fisken går tungt frem og tilbake der ute, ned i dypet. Etter noen minutter parkerer den fullstendig. Snøret står som en fiolinstreng, men det er ikke bevegelse. "Faen" roper Morten, "den har gått seg fast i bunn"    "Ikke vær så sikker på det" sier jeg, "jeg har lest om disse aller største laksene, at de kan stille seg opp i strømmen og stå fullstendig stille - ikke mulig å rikke på"  Morten blir igjen usikker og mener å kjenne bevegelser. Det skjer ingen ting på 10 minutter og vi bestemmer oss for å ro ut og prøve å forstyrre fisken slik at den kommer igang igjen. Vi ror ut på oversiden og plasker med årene. Noe stein blir også kastet. "Bare glem det" sier Morten " jeg sitter i bunn"   Så skjer det - fisken tar igang etter 20 minutter raser i en grusom hastighet nedstrøms, før den vender og går tilbake til standplass for noen få sekunder.  Nesten umiddelbart snur den igjen nedover elva som et lokomotiv - 50 meter, 60 meter    -  så ...... plutselig, slakt snøre. Det blir helt stille, Morten fortviler etter å ha mistet sin andre rekordfisk på bare en time. På bakgrunn av at fisken har greit å stå fullstendig stille i over 15 miutter med tungt press fra stanga i forskjellige vinkler, tror vi at denne må ha vært nærmere 20 kg ..............!!
Vi prøver ikke mer nå, er godt fornøyd med hva Johølen har gitt i løpet av et døgn. 4 store på land, 2 giganter er mistet og vi har vært borti og mistet et par til.

                                                            Gutta på plass med hver sin nygåtte

Gaula venter og mot ettermiddagen så setter vi oss i bilene og kjører over det idylliske skog- og kulturlandskapet på Hølonda der vi kommer ned i Hovin i Gauldalen. Vi skal fiske rett nedenfor Lundamo og kjenner oss nesten ikke igjen fra tre dager tilbake, når vi kommer ned til elva. Den har sunket 1,5 meter, er fortsatt stor, men perfekt. Både temperatur og farge er ideelt så dette skal bli spennende. Trua er stor !!

Øvre del av valdet i Gaula - nydelig !

Vi rigger oss til på et for oss fullstendig nytt vald og bestemmer oss for rekkefølge. Vi fordeler oss utover og begynner fisket. I og med at det er så tidlig i sesongen, med stor og fortsatt kald elv, så er det dokkmarken som gjelder. Det går ikke så veldig lang tid før Morten igjen er på gang. Han er virkelig på hugget i dag. Fisken er tung ute i strømmen, storlaks igjen - ingen tvil om det. Denne blir kjørt etter alle kunstens regler og kommer trygt på land. Vekta viser 7 kg. blank, lusete og nygått.
Hvis vi skal holde rekkefølgen fra Orkla i går så skal det være min tur nå - og ja da - ikke lenge etter kjenner jeg at det pitrer i stangtuppen. "Gud så forsiktig dere er der ute" Fisken må få veldig god til på å ta marken skikkelig og det er igjen en befrielse når jeg omsider strammer opp og kjenner at stanga spenner seg i en skikkelig bue. Kampen kan begynne og fy faen så sterk denne er. Tydelig nygått bare noen kilometer fra sjøen, uten de store hindringene og derfor knallsprek, blir det en tøff fight. Fiskeren vinner denne gangen og kan få håvet nok et glimrende eksemplar av arten Salmo Salar fra Gaula - min første i denne elva !!

Og historien fra i går gjentar seg - Laksefiske er jammen rettferdig !!  (En sjelden gang i hvert fall - ikke sant Odd E ?) Lars får sin fisk etter meg, men hva har skjedd med Lakse Lars ?? - også denne er en mellomlaks 4,7 kg - også du som vanligvis tar de store ?? Fisk er fisk - nydelig eksemplar av arten dette også. Så er det Odd E's tur, selvfølgelig. Dette er ordentlig rakettfisk, ut i tungstrømmen og en ordentlig laksefight. Gabriel er dypt konsentrert - vil ikke miste for alt i verden. Kjøringen er perfekt og vår forløpige største i Gaula kommer på land - 9,5 kg og like blank og lusete som de andre.
4 flotte lakser på land. Nytt vald, sol fra knallblå himmel. Idylliske Gauldalen - dette er eventyr.

4 flotte Gaula lakser henger i galgen !

Klokka blir lang utpå morgensiden før vi bestemmer oss for å reise tilbake til Johølen for å la kroppen få noen timer i køya. Det gjør godt og etter skikkelig trailerfrokost med egg og bacon utpå formiddagen, reiser vi atter over Hølonda tilbake til Gaula. Elva har sunket litt, men forholdene er fortsatt helt på topp.
Vi starter dagen med et par mist, fine fisker som ikke sitter skikkelig, før det igjen er Morten som er frempå og greier å hale i land en skikkelig gubbe på 11,2 kg. Sinnsykt fin fisk !! Gratulerer.  Vi har blitt overtroiske etter at det er tatt fisk i samme rekkefølge i to dager og når Morten igjen åpner ballet så tror jeg at det er min tur.
YES det er det selvfølgelig. Vi er på kjøret igjen, nok en storlaks har tatt marken midt på valdet. Fisken trekker tungt utover i elva og legger seg på hovedstrømmen. 70 - 80 meter sene forsvinner av Ambassadøren, men det er mye igjen på 7000 snella og jeg vet at fisken sitter godt. det var et skikkelig meite-tak. Like moro hver gang og denne ender også på land - 9,5 kg denne gangen.

Morten 11,5

Lars Morten har måttet reise hjem og bryter med det tradisjonen, noe som medfører at heller ikke Odd E får noe mer. Det er slutt for denne gang. 10 flotte blanke, nygåtte, lusete storlaks er på land og vi har hatt føling eller kjørt på i hvert fall 7 - 8 stykker til. Et eventyr av en sesongåpning er dette og vi kan reise tilbake til Drammen med minner som vil sitte forever.

Dette er gullrekka :
Orkla  9,5 - 9 - 9 - 5,5
Gaula 11,5 - 9,5 - 9,5 - 7,2 - 7 - 4,7.

Takk for en uforglemmelig tur !
Terje