Suget er der og spenningen er stor ...

 Av Terje Claussen

TRØNDELAG

Årets åpningstur er denne gangen lagt til Namsen, nærmere bestemt Storem / Bertnem. Det er første gang vi skal prøve denne Elvenes Dronning og spenningsnivået er som sagt meget høyt.
Dato for oppstart i Namsen er satt til kl. 00.00 den 5.juni.
Men - kan vi vente såååå lenge ?   Nei det kan vi selvfølgelig ikke og starter rallyet oppover Østerdalen allerede natt til Tirsdag 3. juni. Morten hadde allerede reist til Kongsmoen i helgen og prøvd seg der uten hell og hadde deretter reist 30 mil sørover igjen for å møte oss i Johølen i Orkla der vi hadde mulighet for å duppe snøret på minstevannstand. Det er vanskelige forhold så det ble med et par timers fiske utpå natta. Odd Eivind dukket også opp utpå morgenkvisten og dermed var vi fulltallig.

Neste formiddag forflyttet vi oss til Gaula der vi ikke hadde noe sted å fiske, men med gode minner fra 2007 ville vi forsøke å finne et vald vi kunne prøve frem til onsdag ettermiddag. Det ble noen timer på Prestegårdsvaldet til MJFF, men der var det flatt stuegulv og vi så kun laks som passerte i 100 kmt på vei mot Gaulfossen. Gode råd var dyre - vi hadde et døgn til disposisjon før vi skulle starte i Namsen.
Internett ble flittig brukt og vi kjørte opp og ned Gauldalen før vi slutt krøp til korset og fikk kjøpt kort på Borten Losen. Vi hadde ikke fisket der tidligere, men med erfaringene fra køfiske i Drammenselva og rykter om enda tettere trafikk i "Danskerenna" på Borten, var vi heller skeptiske.Vi slo leir på vestsiden av elven, der det var minst folk. En kaffetår og et par GT og vi var klare. Vi startet øverst på valdet og fisket oss nedover uten å kjenne noe. Det ble kveld - elva steg betraktelig og fortsatt like stille. Odd E og Morten krøp ned i soveposene sine for sin skjønnhetssøvn, mens Lars og jeg, som ikke trenger noen skjønnhetssøvn, gikk i elva igjen utpå natta. Denne gangen nedover fra leirplassen - mot ledningsstrekket som går over elva. Av erfaring så er ofte slike plasser hotte og spenningen steg når jeg nærmet meg det som vi hadde pekt ut som potensiell "take" plass.
Kastet var mer eller mindre utfisket og doggmarken sovnet av nesten helt inne ved bredden nedenfor da det smalt. Ikke mulig å få noe forvarsel der. Laksen tok som en krokodille og forsvant ut i elva som en rakett før jeg nesten rakk å reagere. Umulig å vite hvordan denne satt !! De fleste vet vel hvordan den følelsen er. Ikke holde for hardt, ikke slippe for langt ned, pass på hopp osv. Og det gikk som det ofte gjør - slakt snøre, mange banneord og " fy f... den var jaggu svær .."

Ny mark på og uti med redskapen igjen. Nå var adrenalinet på plass og konsentrasjonen stor. Det gikk ikke mange kastene før det klassiske "doggmark nappet" kjentes gjennom stangtuppen. "La den jævelen få tid"
Og tid fikk den før jeg strammet opp, motstand i andre enden, bøy på stanga og vi var igang igjen. Denne gangen etter alle kunstens regler og etter 10 minutter lå årets første blanke på land. 5,5 kg Gaula laks.
Kan vi ha det bedre ??
Så var det Lars sin tur. Doggisen fikk svømme fritt nede i gropa nedenfor ledningsstrekket. Trua var stor - dette var plassen ! Og ja da laksen var på plass den og tok tak og for midtstrøms i det som etter hvert hadde blitt ei STOR elv. Midt i hardstrømmen, opp i lufta både 3 og 4 ganger og riv og slit i krokfestet - ordentlig texas rockn' roll. Stor fisk, det så og kjente vi. Men så ble det en kort opplevelse også denne gang. Slakt snøre for Lars - de samme bannordene, sitte ned i lyngen og prate ut om hendelsen. Viktig med psykologisk hjelp omgående i slike tilfeller.        Og de andre gutta sov og sov !!!!

Så var det ny dag og vi skulle forlate Gaula for å sette kursen mot Namsen der vi hadde fiske fra midnatt. Selvfølgelig "måtte bare" Lars og jeg innom Verdalselva en tur, der Frank og "Gamle"Kai hadde forskanset seg. De hadde ikke fått fisk, men koste seg som bare de kan med base camp og campingstoler på elvebredden. og jammen fikk vi tatt et par sleng vi også, bare for å skryte av at nå hadde vi fisket i Verdalselva også.
Vi ankom Namsen utpå kvelden og forholdene så meget lovende ut. Vi pakket ut sakene våre, handlet og organiserte oss på best mulig måte før vi satte kursen for den store, flotte gapahuken nede på elvebredden på Storem Veium. Her tilbredte vi et herremåltid av de sjeldne, ledsaget av nydelig vin. Kan man ha det bedre ?? Sitte å skue utover et nydelig stykke elv, nydelig vin i glasset mens man venter på å starte 5 dagers fiske i en av de beste lakseelvene i landet.

Midnatt opprant til slutt og vi var klare. Det skulle være båtfiske i Namsen var vi informert om, og kraftige stenger med Ambassadeur 7000 ble rigget med wobblere etter alle kunstens regler. Svein Petter fra Fabelaktiv, som vi leide valdet av, var meget nøye med at vi brukte riktig utstyr og ikke minst sikkerhet og skikkethet i bruk av båt. Vi var alle meget båtvante, men det å ro Namsen i hardstrømmen med disse båtene er en kunst man må lære.
Vi startet fisket og oppdaget meget raskt at det å ro i denne tunge strømmen var hardt og tøft. Da det også var på grensen til tropenetter i Trøndelag i denne perioden så var det ikke fritt for at svetten rant i strie strømmer, ryggen verket og vannblemmene spratt opp som popkorn.
Ikke var det fisk å få heller så tankene begynte raskt å dreie mot kassa med våre kjære doggmarker som sto i skyggen på elvebredden. Lars og jeg fant en plass der vi mente at det burde være store muligheter for fisk. Vi gikk i land og rigget meite utstyret, mens Morten og Odd Eivind fortsatte trålingen med båten.
Det var ikke så veldig mange kastene før jeg kjente denne fantastiske følelsen av storlaks som tygget på marken. Den fikk god tid slik at ormene kunne svømme et godt stykke inn i munnen på den før jeg gjorde klar til tilslag - og hvilken følelse når motstanden kjennes og kampen kan begynne. Min første Namsen laks er på gang og det blir forsiktig kjøring i 15 minutter. Ingen dramatikk og laksen sitter godt når gillie Lars endelig kan håve en sølvblank, lusete storlaks på 8 kg. Antakelig var dette en Bjøra laks som var på vei dit, fordi den var meget kort og kraftig, med lite hode og bred kropp.

Dette ga selvfølgelig tro og forventningene hos de andre steg betraktelig. Jeg var ferdig for dagen, Lars fortsatte på land og de andre i båten. Nok en gang skulle det vise seg at vi hadde valgt riktig strategi. Lars roper til og jeg ser umiddelbart den umiskjennelige bøyen på stanga som viser at det er storlaks på gang. Nok en gang har doggmarken vist hva den duger til og dette blir en frisk fight for Lakse - Lars. Denne sitter også som den skal og etter en stund med kjøring kan han lande en ny blank og nygått storlaks - denne gangen viser vekta 10 kg. Ikke dårlig åpning for oss i ei ny elv. Hver vår storlaks første dag og vi er begge nå pålagt å hvile til neste døgn. Morten og Odd Eivind kommer på land og tar frem marken de også nå, men det skjer ikke så mye.
Sverre ankommer laget som vår gjest og vi er nå 5 fiskere. Han har aldri før fisket laks, men er god på markfiske etter ørret. Vi håper at Sverre vil få kjenne det store suget og fighten som kommer etterpå.

Det blir nok et nydelig måltid denne kvelden der noen sitter med lave skuldre og andre er stresset og vil snart i elva igjen, mens vi tar kvelden og får oss noen timer med god søvn.
Når vi våkner utpå morrasida neste dag er ingen av de andre kommet tilbake. Jeg tar en tur ned i kjelleren og ser straks hvorfor. En ny flott laks på 8,5 kg henger i kroken i taket - Hvem har fått denne da ? Dette døgnet har vi Bertnem Storem som er valdet nedenfor der vi var i går. Det ser meget spennende ut her også og forventningene er selvfølgelig store. Når vi nærmer oss leiren er vi spent på om de har kjent noe mer i løpet av natten. Det ryker fra bålet og vi ser at svartkjelen henger i varmen - blir godt med en skikkelig kaffekopp nå. Gutta er hemmelighetsfulle og vi skjønner raskt at noe har skjedd. og ja da, i furua ved siden av bålplassen henger det en nygått mellomlaks på 4,8 kg. Morten har hatt klaff på doggmarken denne gangen og det virker å være liv i elva. Moro !!! 4 lakser på land etter et drøyt døgn !!!

Vi rigger utstyret og begynner å utforske dette nye området. Tung strøm og vi må frem med 80 g søkker. Mister litt følelsen med så tungt utstyr, men det må til for å komme ned på bunnen. Ikke lenge etter så ser vi Sverre som hopper i været og jobber febrilsk med stanga. En stor laks går i været rett foran ham og han får lov til å kjenne på sitt livs første laks. Men så går det som det ofte gjør - festet er for dårlig og snøret blir brått slakt igjen - FAEN !!!! En slukøret Sverre kommer ruslende tilbake til oss og vi ser på ham at opplevelsen virkelig har gjort inntrykk. Dette er dessverre også det siste vi ser til Sverre i elva for denne gangen da han ikke lenge etter begynner å slite veldig med magen. En ordentlig diare setter ham ut av spill de nærmeste to dagene og vi synes oppriktig synd på ham. Odd Eivind spiller rollen som Snåsamann og kommer opp med en oppskrift som skal tette lekkasjene. 20 sitroner blir kjøpt inn og presset i et glass sammen med 2 spiseskje sukker. Dette skal drikkes på styrten uten pause og kan dere tenke dere effekten nedover i tarmsystemet av en slik sjokkopplevelse ????? Om det var dette som var grunnen eller noe annet vet vi ikke, men Sverre blir gradvis bedre etter dette.

Dette andre døgnet blir rolig. Ikke noe mer skjer og vi bruker tiden på å kose oss. Tar en tur ned på Sælleg og sjekker forholdene. Snakker med at par karer som bor på hytta rett ved fossen og de kan opplyse at det tok en sugg på over 20 kg på morgenen i dag. Altså fortsatt gang i fisken. Vi så også fisk som stå på brekket i det lille løpet.

Siste fiskedøgnet for denne gangen er lørdag 7/6. Vi fisker igjen Storem Veium og begynner nå å bli godt kjent i valdet. Vi utforsker nye steder som ser lovende ut og det gir raskt resultater. Jeg mister en mellomlaks borte i ura rett over for gapahuken og ikke lenge etter er det igjen Morten som får klaff samme sted. Denne gangen en fin fisk på 3,1 kg. Han får også en flott sjøørret på 1,5 kg.
Jeg har lyst til å prøve toppen igjen, der Lars og jeg fikk turens første fisker. Både Morten, Odd Eivind, Lars og jeg samles der oppe og vi bedriver litt køfiske, som av og til kan være både sosialt og spennende. 4 store doggmarkklyser i elva til en hver tid. Skal jammen noe til å slippe forbi dette. Og slik blir det også. Først er Lars borti fisk, helt inne ved land rundt svingen, men den tar ikke skikkelig. Han sier ikke noe, men jeg ser hva som skjer og når min markklyse nærmer seg samme område så kjenner jeg denne pitringen i snøret som indikerer at noe er borte og plukker i marken. Men ikke noe skjer. Lars gjør et nytt kast uten virkning og jeg er spent når jeg igjen nærmer meg med mitt takkel. Og ja da - nå er fisken blir så irritert og aggressiv at den vil markere seg. Kjenner tydelige signaler gjennom lina og merker at nå skal den sitte. Tilslaget kommer automatisk akkurat når det skal og nok en gang er vi i gang med laksefight. Denne virker voldsomt tung og det blir en tøff kamp. Fisken går dypt og alt foregår nedstrøms der elva går veldig tung. Jeg begynner å drømme om personlig rekord, men når fisken omsider nærmer seg land, ser jeg at så ikke er tilfelle likevel. Flott fisk - bevares, men ingen rekord. Litt frem og tilbake fordi landingen må forgå blant 4 - 5 fortøyde båter, men vi får det til og fisken er like blank og vakker som de andre vi har fått - 7 kg blank.

Dette blir siste fisk på denne turen som må betegnes som meget vellykket. Takk til Svein Petter som bidrar med sin kompetanse og lærer oss hvordan båtfisket fungerer. Selv om vi sverger til marken så skjønner vi at det å fiske fra båt i en så stor elv kan være effektivt. Valdet er meget bra og fiskbart på alle vannstander. Vi hadde mye vann og et fantastisk vær med opp mot 30 grader et par dager. Grunneier Johnny Rian stifter vi også bekjentskap med og får mange gode tips. Gapahuken ved elvebredden blir et naturlig samlingspunkt og brukes ikke minst til matlaging og middager. Vi er klare for å forlate Namsen søndag morgen og har 70 kjedelige mil foran oss. Lars og jeg skal i tillegg innom i Trondheim for å hente flyttelasset til min datter, så det blir både bæring og stuing i hengeren der. Den gale Morten skal "bare" en tur oppom Kongsmoen, som ligger et stykke lenger nord før han kjører hjem, så dere skjønner at det er en energisk, aktiv og gal gjeng som er på tur.

Oppsummering av fangst på turen :
Gaula 5,5
Namsen 10 - 8,5 - 8 - 7 -  4,8 - 3,1 - 1,5

Tusen takk for nå !
Terje